Behandling av karies / hull i tennene med fyllinger
En tann er bygd opp av flere lag. Det ytterste laget kalles “emalje”. Dette laget er av slitesterkt materiale og beskytter tannen. Laget innenfor emaljen kalles “dentin”, som er av mykere materiale. Innerst i tannen finner vi pulpa, som er et hulrom som inneholder nerver og blodkar. Når man får hull i en tann, karies, skjer dette pga bakterier som har satt seg på tannens overflate og dannet et bakteriebelegg, også kalt plakk. Disse tar til seg næring fra maten vi spiser, og produserer så en syre som løser opp tannsubstansen og etterhvert danner hull i tennene våre. Derfor er det viktig å ha gode hygienerutiner med tannpuss 2 ganger daglig, samt rengjøring mellom tennene med feks tanntråd eller mellomromsbørster. I tillegg er fluor viktig for å hjelpe til å stanse utviklingen av kariesangrepene.
Når man skal legge en fylling blir dette utført med disse trinnene:
- Bedøvelse settes dersom pasienten ønsker det.
- Man borrer bort karies og jevner til kanter
- En matrise settes på tannen. Denne skal fungere som en form som man legger kompositten i, og er en skillevegg mellom den aktuelle tannen og nabotannen.
- Fyllingen legges lagvis. Materialet er først mykt og formbart, deretter bruker vi en lampe for å lysherde materialet slik at det stivner og blir hardt.
- Man pusser til fyllingen og tilpasser den i bitt.
Det er vanlig at det kan ise litt i en tann etter at man har lagt en fylling. Dette vil kunne variere fra gang til gang, og kommer blant annet an på hvor dyp fyllingen som ble lagt var.
Alvorlighetsgrad av karies – når er det hull?
Karies er delt inn i alvorlighetsgrad fra 1 til 5. Karies grad 1-2 befinner seg bare i det ytterste laget, emaljen, og er ikke behandlingstrengende. Disse små “påbegynnende” hullene kan tannlegen monitorere i flere i lang tid, og videre utvikling er avhengig av kosthold, fluortilførsel og hygiene. I mange tilfeller kan disse stå i mange år før de når neste stadie. Når hullet går til neste lag, dentin, betraktes det som karies grad 3. Da vil ikke lenger tiltak som god hygiene og begrenset kosthold ha like god effekt, og hullet ansees til å være behandlingstrengende. Altså behøver man da fyllingsterapi. Karies grad 4 og 5 er hull som ligger dypere inn i dentin. Karies 5 ligger i den helt innerste delen av dentin, og kan også være så dyp at den går helt inn til nerven i tannen, pulpa. Dersom karies perforerer nerven, vil det i tillegg til fyllingsterapi være nødvendig med rotfylling (dere kan lese om rotfylling i et eget punkt under pasientinformasjon). Dersom karies 5 ikke perforerer nerven, vil tannlegen gjerne legge en “foring” under fylling, som skal stimulere nerven til å trekke seg unna kaviteten. I slike tilfeller har nerven alltid noe usikker prognose. Dersom det skulle bli vondt i ettertid tyder dette på at hullet dessverre var for belastende for nerven, og at det kan være aktuelt med rotfylling. Dette skjer oftest i løpet av de første dagene etter at fyllingen ble lagt, men kan også skje mye senere.
I tillegg til karies kan det også være andre årsaker til at man legger fyllinger. Eksempler på dette kan være dersom man har frakturert av en bit av tannen, eller om gamle fyllinger har falt ut. Man bør ta kontakt med tannlege i slike tilfeller, da tannen kan være mer utsatt for karies ved fraktur for eksempel pga vanskeligere hygiene. Det kan også bli behov for å legge fyllinger i tenner med pussedefekter eller syreskader, avhengig av hvor dypt disse går.
Tidligere ble det ofte lagt gråsvarte fyllinger av en materialtype som heter amalgam. I Norge kom det et forbud mot kvikksølvholdig amalgam i 2008, og dette materialet er dermed ikke lenger i bruk. I dag legger vi hvite fyllinger laget av et plastmateriale. Dersom tannen er misfarget feks pga tidligere amalgamfylling eller tanntraume kan det dog være noe mer utfordrende å få fargen til å bli helt korrekt. Men dagens fyllinger passer i stor grad veldig godt til fargen man har på tennene.
Fyllinger kan bli misfarget med tiden, spesielt om man røyker. Ofte kan man pusse bort misfargingen, men av og til må fyllingen skiftes ut dersom misfargingen sitter for dypt og pasienten føler at fyllingen er sjenerende. Funksjonen kan dog fremdeles være god i en misfarget fylling.